Nå nærmer det seg toppen På vest-siden av fjellet er det som dere kan se av kartet, stup bratt!
Når jeg ser på dette bildet kan jeg ennå kjenne på ubehaget jeg følte da jeg kom hit. Det fremgår jo ikke på bildet, men jeg går aldri helt utpå kanten slike steder.
Her er altså flere hundre meter rett ned!

Resten av veien opp til toppen går jeg laaaaaaaaaaaaangt fra stupet. Følte veldig ubehag. :-)
Bildet her er fra toppen. Litt av Trælnesfjellet helt til venstre på bildet, Torghatten ute i havet. Her er ingen varde, men det er ikke vanskelig å se at man er på fjellets høyeste punkt. For meg lå det litt vel nærme stupet. :-) :-)
Går man et par - tre meter fra kanten er det selvfølgelig ingen fare. Men ikke alle følelser går det an å ha helt fullstendig kontroll på. Så.
Jeg var ikke mange minuttene her. :-)

Utsikt mot Lysingen. (midt på bildet)
Kaktinden og Klapparfjellet  til venstre.

Utsikt mot, fra venstre mot høyre; Kråkneshesten, Grønlihalsen og Ryptinden.

Utsikt mot Brønnøysund, Torget og Vega.

Utsikt mot Skogmo.
Jeg tror det er de høyeste toppene av De syv søstre (fjellene) vi skimter langt der i det fjerne midt på bildet.

Jeg hadde det så travelt med å komme laaaaaaaangt unna stupet, at jeg glemte ta bildet mot Trælnesfjellet fra toppen. :-)
Valgte en annen vei ned - som dere kunne se på kartet gikk jeg ned fjellsiden på østsiden av fjellet.
Første delen var enkel å gå.

Deretter ble det veldig kupert og bratt slik at jeg "gikk meg fast" noen ganger. Måtte gå litt opp, litt bortover osv før jeg fant en trygg vei ned.
På grunn av det våte underlaget ville jeg ikke ta noen sjanser og gikk kun der jeg følte meg trygg.

Var veldig glad da jeg var kommet meg trygt ned. :-)
(Storfjellet er til venstre her)
Fulgte så elva nedover.
Kråkneshesten midt på bildet her.

Elva gikk til Vassbotnvatnet.
Herfra var det bare å rusle traktorveien ned til skihytta og videre ned til bilen.
En lang og nokså krevende tur. Men til tross for dette og uhyggen ved synet av stupet; en fin tur. :-)

tilbake